Anonim

I lang tid trodde man at de marine avgrensene var som enorme ørkener fordi det sterke trykket dyrene blir utsatt for hindrer livet. I Marianne-gropen (Stillehavet, 11 000 meter dyp), gjennomgår for eksempel hver organisme et hydrostatisk trykk på 1064 atmosfærer, som er 1064 ganger høyere enn det vi lider på jordoverflaten på havnivået. Men for skapningene som lever i avgrunnen presset presset på alle sider, og som luften som tynger oss, forstyrrer ikke dem. Vevet deres utvikler seg i det miljøet, og væskene som finnes inne i kroppen får et slikt trykk at de skaper balanse med ytre trykk. I disse områdene mangler plantelivet på grunn av mørke. Mat "regner" derfor fra de øvre lagene. Organismene til Marianne fossa er for det meste bare noen få centimeter lange: aktinier, polychaetes, olotouroider (Elpidia, Myriotrochus, Scotoplanes), muslinger, isopod krepsdyr og amfipoder. På mindre dybder (opp til 5-6 tusen meter) er det et stort utvalg av fisk: fra abyssal-monkfish til stativfisk, til pelikanfisk.